Et sentralt spørsmål i denne rapporten er hvorfor den nåværende lønnsstrukturen i det norske samfunnet er slik den er, og hvorfor den representerer et problem knyttet til temaet likelønn. For å belyse dette leverer Høgnes en analyse av lønnsoppgjørene i perioden 1985 til 1998 med fokus på forløpet av oppgjørene, samt profilen på utfallet av forhandlingene.

Han drøfter også innslaget av åpne konflikter og hva slags utfall de får. I den sammenhengen drøftes også den rolle sentrale tredjepartsaktører som Riksmeklingsmannen og Rikslønns-nemnda spiller i forhold til å fremme likelønn i det norske samfunnet.

Rapporten fokuserer på relasjonen mellom det norske systemet for lønnsdannelse og likelønnsproblematikken. Det er sentrale trekk ved den kollektive lønnsdannelsen som påvirker likelønnsproblematikken som står i fokus. Spørsmålet Høgnes forsøker å besvare er følgende: Hva er de sentrale aktørenes prioriteringer, og hva er de praktiske konsekvensene av deres prioriteringer og handlinger i forhold til problemet likelønn?