Makt- og demokratiutredningen i Norge, men også i de andre nordiske landene, rettet fokus mot maktens mange fasetter, ikke minst på forbindelseslinjene mellom kjønn og makt. Konferansen 'Kjønnsmakt i Norden' ble avholdt 12.-13.6.2003.

Vi bør være forsiktige med å snakke om feminisme i entall, som feminismen. Feminisme er i dag betegnelsen på et mangfoldig sett av politiske, vitenskapelige, etiske, estetiske og personlige prosjekter.

I de senere årene er pornografien blitt mer tilgjengelig og den er mer stueren, skriver Anette Dina Sørensen i denne artikkelen. I tillegg sklir fragmenter av den ut i massekulturen. Den objektiviserte, seksualiserte 'babe' dukker opp i reklamebilder, musikkvideoer og motereportasjer.

Maria Jacobson er initiativtaker til det mediekritiske nettverket Allt är Möjligt, som startet som en reaksjon på stereotype kvinnebilder i massemedia. Hun forteller her om hvordan denne svenske gruppen arbeider.

Jeg kan gjerne være med på kritikken av at mainstream-pornografiens framstilling av forholdet mellom kvinner og menn inntar det offentlig rom. Jeg liker det allment dårlig hver gang kvinner framstilles som underordnet eller objektivisert.

Nina Lykke tar her utgangspunkt i Haraways cyborg-begrep. I denne teorien ses kroppen på som innvevd i en prosess av cyborgfisering, og Lykke diskuterer hva denne redefineringen av kroppen betyr for feministisk bio-etikk.

I Danmark er det vanlig å se fysikk som et hardt, mannlig fag, mens humanvitenskapene er myke og kvinnelige. Det er få kvinner som studerer fysikk, og enda færre i vitenskaplige stillinger. Det viser seg imidlertid at lenger sør i Europa og i Asia har man en jevnere kjønnsfordeling i naturvitenskapene. Cathrine Hasse ser på hva som kan ligge bak denne forskjellen.

Fra å ha vært nærmest ikke-eksisterende fra slutten av 1960-tallet, økte etterspørselen etter huslig arbeidskraft i Sverige på midten av 1980-tallet. Noen år senere startet den såkalte ’pikedebatten’. Nasjonaløkonom Anne-Marie Pålssons forslag om skattelettelser ved husholdstjenester var startsskuddet til en intens debatt med ideologiske undertoner.

Elin Kvande diskuterer hvordan den standardiserte arbeidskulturen erstattes av nye tidsnormer og tidskulturer. Lange arbeidsdager blir et uttrykk for engasjement. For småbarnsforeldre, spesielt fedre, går dette på bekostning av tid med familien.

Line Nyhagen Predelli har forsket på minoritetskvinners politiske innflytelse. Artikkelen omhandler hennes funn i forhold til henholdsvis organisasjoners, byråkraters og politikeres syn på dette spørsmålet.

Dette innlegget har fått tittelen 'Vil de ikke eller slipper de ikke til? Funn og utfordringer vedrørende den lave kvinnerepresentasjonen på Sametinget i Norge'. Innlegget bygger på en kortfattet undersøkelse som ble gjennomført i 2002 på oppdrag fra Sametingsrådet i Norge.

Gerd von der Lippe diskuterer i denne artikkelen medias tilsynelatende altoppslukende interesse for kjønn og seksualitet. Hun bruker eksempler fra omtaler om Marit Breivik og Mia Hundvin for å vise hvordan kvinnelighet presenteres i avisenes sportssider.

Håkan Larsson analyserer i denne artikkelen noen intervjuutsagn som berører gutters og jenters rolle i idretten.

Lilly-Anne Ø. Elgvin har gjennom intervjuer med læstadianere fått innblikk i kjønnsrollemønsteret som ofte blir ansett som patriarkalsk. Allikevel kan kvinner ha innflytelse gjennom kanaler som ikke er beskrevet i Bibelen, og som det derfor ikke finnes noe forbud mot.

Renholdsbransjen er i endring. Fra å være en typisk "husmorjobb" for ufaglærte kvinner, er yrket nå i ferd med å gjennomgå en profesjonalisering. Samtidig blir den etnisk hvite staben komplettert med menn med innvandrerbakgrunn.

Utgangpunktet for denne artikkelen er de omfattende endringene som har foregått i det lønna og ulønna arbeidet i både store og små fiskevær i Finnmark. Samtidig har en også sett nedgang i Finnmarkskystens folketall.

Mens det politiske feltet i Norden på mange måter har gjennomgått en kjønnsrevolusjon, har ikke noe tilsvarende skjedd i arbeidslivet. De nordiske arbeidsmarkedene er blant de mest kjønnsdelte i verden. Hvorfor?

Birgitta Jordansson retter søkelyset mot kjønnsubalansen som fortsatt eksisterer i akademiske kretser i Sverige. Det er få kvinnelige professorer, og det viser seg at dette ikke automatisk endres ved naturlig avgang. Nettverk og maktstrukturer sørger for å opprettholde ’mannsbastionen’.

I denne artikkelen diskuterer Liisa Husu hvordan portvaktprosesser påvirker kjønnsfordelingen i akademia.

Danmark har den laveste kvinneandel i akademia av de nordiske landene. Årsaken til dette blir ofte tillagt kvinnene selv, men Susanne V. Knudsen viser hvordan holdninger i akademia gjør at den gode universitetsansatte er en person med ’mannlighetstrekk’.

Helene Aarseth oppsummerer konferansen og peker på noen av de utfordringer forskning på kjønn og makt står over for i tiden som kommer.