I dag fremstår Norge som et motsetningsfylt likestillingsland. Kvinner har f.eks. en sentral posisjon i politikkens lederskap, samtidig som de står svakt i arbeidslivets ledelse, i sær i toppsjiktet. Nina Raaum mener dette er 'det norske paradoks'.

Nina C. Raaum har skrevet kapitlet 'Norske likestillingsparadokser' som inngår i boken 'Svekket kvinnemakt?' som er redigert av Nina Berven og Per Selle.

Elisabeth Eide bruker betegnelsen babe-effekten når kvinner blir framstilt som forlystelsesobjekt for det mannlige blikk. Eksempler på dette er når nyhetsmediene blåser opp vakre, unge kvinner med moteriktige kropper, enten kroppen er ekte eller manipulert.

Eide skriver om dette i kapitlet 'Mannsbastioner med iboende treghet' som inngår i boken 'Til dagorden! Journalistikk, makt og demokrati'.

Den tradisjonelle misjonskvinnen fant seg godt til rette med posisjoner som ikke gav tilgang på viktige beslutninger. Kvinnene organiserte seg i håndarbeidslag som skaffet betydelige økonomiske bidrag til misjonen. Ifølge Bjørg Seland brukte de mannlige organisasjonslederne betegnelsen 'Arbeidsbier' når de skulle hedre sitt tallsterke kvinnekorps.

Bjørg Seland skriver om dette i kapitlet 'Bedehusets kjønnsregime' som inngår i boken 'Hvitt stakitt og fiberoptikk' som er redigert av Hege Skjeie og Jon P. Knudsen.

I artikkelen 'Vaffelhjertets makt' skriver Runar Døving at kvinner, gjennom forvaltning av gaver, redistribusjon av varer og omsorg for barn, har et kjærlighetsprivilegium. Gavebyttet, slik Døving ser det, blir en form for kapital som man kan investere i til bruk i dårligere tider.

'Vaffelhertets makt' inngår i boken 'Varene tar makten' som er redigert av Erling Dokk Holm og Siri Meyer.

Det norske samfunnet er så til de grader preget av frivillig organisering at man kan snakke om et organisasjonssyndrom. Dette skriver Dag Wollebæk og Per Selle i artikkelen 'Svekket kvinnemakt?' som er hentet fra boken med samme navn. Boken er redigert av Per Selle og Nina Berven.

'Servicestaten' er et begrep som henspeiler på hvordan de nordiske velferdsstatene organiserer offentlige sosiale tjenester som tidligere ble utført av kvinner. Når kvinner nå deltar i arbeidslivet, overtar det offentlige ansvar for de eldre, pleie av syke og ikke minst omsorgen for barna.

Kari Wærness skriver mer om dette i kapitlet 'Hvem skal yte omsorg' som inngår i boken 'Svekket kvinnemakt?', redigert av Nina Berven og Per Selle.

Sanitetsforeningen har vært omsorgskunnskapens forvalter, skriver Ove Bjarnar i sin artikkel. Medlemmene har spredt seg på forskjellige områder, og derigjennom fått kunnskap om helse og velferd på en rekke ulike områder.

Bjarnar har skrevet kapitlet 'Sanitetskvinnene lot allting skje i stillhet - var det riktig?' som inngår i boken 'Svekket kvinnemakt'. Boken er redigert av Nina Berven og Per Selle.

Elisabeth Eide bruker betegnelsen 'bidronningseffekten' om tendensen til å fremstille kvinner som oppnår mer enn det vanlige som unike.

Eide skriver om dette i kapitlet 'Mannsbastioner med iboende treghet' som inngår i boken 'Til dagsorden! Journalistikk, makt og demokrati'. Boken er redigert av Martin Eide.

Likestillingen på Agder er kommet så kort, mener Anne Ryen, at det er grunn til å stille spørsmål om regionen representerer husmorlandets siste skanse?

Ryen skriver om dette i kapitlet 'Husmorlandets siste skanse' som inngår i boken 'Hvitt stakitt og fiberoptikk: Regionale myter - regional makt' som er redigert av Jon P. Knudsen og Hege Skjeie. Boken ble utgitt i forbindelse med Sørlandets 100-årsjubileum.

En demaskulinisert mann er, ifølge Knut Kolnar, en mann som har fått sin ære krenket. Hva som krenker en manns ære, står i forhold til en kulturs gjeldende forestillinger om ideell maskulinitet.

Kolnar skriver mer om dette i artikkelen 'Vold, sex og identitet' som inngår i boken 'Normalitet og identitetsmakt i Norge'. Boken er redigert av Siri Meyer og Thorvald Sirnes.

Indeksfamilien er først og fremst 60-tallets familie der far gikk avsted til jobb og mor var hjemme med ansvar for barn og hjem. Ifølge Hege Skjeie var indeksfamilien politisk styringsmål i store deler av 1950- og 1960-tallet.

Skjeie skriver mer om dette i kapitlet 'Likestillingsprosesser og kjønnsmakt' i boken 'Mot en ny maktutredning' der alle forskerne i forskergruppen deltar.

Frem til 1970 var Norge et av de fremste husmorlandene i den vestlige verden. Gjennom 1970-årene ble det mer og mer vanlig at kvinner gikk ut i lønnet arbeid. I dag er yrkesfrekvensen blant kvinner i Norge blant de høyeste i OECD-området, påpeker Nina C. Raaum i artikkelen 'Norske likestillingsparadokser'.

Artikkelen inngår i boken 'Svekket kvinnemakt' som er redigert av Nina Berven og Per Selle.