Kjønn i medisinsk praksis
Kjønn i medisinsk praksis er tema for Kvinneforskning nr. 4 /2001. Hvordan kropp og kjønn fortolkes i medisinske praksiser er etter hvert blitt et voksende forskningsfelt. Mange forskere ser på det medisinske feltet som et felt preget av makt og avmakt. Profesjonenes fortolkningsmakt knyttet til hva kjønn skal bety trenger å bli utfordret.
Studier av hvordan kropp, kjønn og makt opptrer i konstellasjoner som enten bekrefter eller avslører hierarkiske strukturer, er ett av de mange tema som Makt- og demokratiutredningen setter søkelyset på. Dette temanummeret er et av flere bidrag som belyser slike problemstillinger. Tre av dette nummerets arbeider ble presentert på en workshop arrangert av Makt- og demokratiutredningen ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen i 2000. I dette nummeret av Kvinneforskning kan du blant annet lese om Menn og sykepleie og kjønnsbilder i kirurgi.

Rekk meg arterieklemmen eller: Kjønnsbilder i Kirurgi
I denne artikkelen tar Trine Annfelt, førsteamanuensis ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, NTNU, for seg hvordan kjønn kommer til uttrykk i medisinsk praksis, og videre hvordan disse praksisene kan knyttes til makt. Det som første og fremst utmerker seg, er hvordan ulike sykdommer og spesialiteter har en høyere status enn andre. Sykdommer som er dramatiske, som lar seg behandle med kostbar og avansert teknologi og som kan kobles til liv har høy status. Eksempler på dette er sykdommer som kan lokaliseres til hjerne og hjerte, organer som symboliserer liv. Nederst på rangstigen allmennmedisin, psykiatri og geriatri. Annfelt setter ulikhetene opp som dualismer, der sykdommer kan inndeles i henholdsvis et toppsjikt og et bunnsjikt. Der toppsjiktet henter mening gjennom intellekt, ånd og liv det mindre prestisjefylte koblet til det gale (psykiatri), det urene (hud), det vanlige (allmennmedisin) og det gamle/død (geriatri). Slik sett utgjør herteinfarkt og fibromyalgi de to ytterpunktene på prestisjeskalaen, typiske lidelser som rammer og stor grad blir behandlet av hvert sitt kjønn.

Menn og sykepleie
Kampen for å likestille kvinner og menn har i etterkrigstiden ført til at kvinner i stor stil har gått inn i yrker som tidligere var mannsdominerte, som for eksempel medisin. Imidlertid har menn i liten grad vist interesse for tradisjonelle kvinnefag, som sykepleie. I denne artikkelen kaste Jeanne Boge, høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen, lys over ulike grunner til at så få menn opplever sykepleie som et attraktivt yrkesvalg. I artikkelen diskuterer Boge om menns fravær kan skyldes testosteron og manglende omsorgsevne, vask og stell, grenseløs rydding og trivselskapende aktiviteter, skeptiske pasienter, seksualitet, nedlatende holdninger eller over- og underordningsmønstre i helsevesenet. Boges konklusjon er at fordommer om hva som er naturlig for menn og kvinner, som er dypt rotfestet i samfunnet, har mye av skylden for at så få menn velger sykepleie som utdannelse og karrierevalg.

Nummeret kan bestilles fra KILDEN v/ Toril Enger.