Monica Rudberg Foto: Bård Halvorsen, Høgskolen i Østfold

Av Mona-Iren Hauge

I artikkelen 'Våt såpe - Kjærlighet og likestilling i unge jenters fortellinger' som inngår i boka 'Ungdom, makt og mening' har Rudberg intervjuet tre generasjoner kvinner og er ikke i tvil - den yngste generasjonen har en mer likestilt forestilling om hva kjærligheten skal innebære, og hvilken plass den skal ha i det tenkte voksenlivet.

Ulike forståelser av kjærlighet
Det som først og fremst blir tydelig er ifølge Rudberg hvordan kvinner i tre generasjoner har ulike beskrivelser og forståelser av hva kjærlighet og ekteskap skal innebære. Når mormødrene beskriver tiden rundt giftemål blir kjærlighet og forelskelse knapt nevnt med et ord. Snarere fremhever denne generasjonen hvor viktig det var for dem å gifte seg med en mann som var stødig og pålitelig - og som dermed kunne gi dem et godt liv. Mødregenerasjonen (f. 1934-1953) gjør ifølge Rudberg opprør mot slike fornuftsbaserte ekteskap. Det er svermeriene og forelskelsene som blir trukket frem når denne generasjonen beskriver hvordan de som unge opplevde kjærligheten. Og i motsetning til mormorgenerasjonen giftet de seg med sine ungdoms svermerier tidlig i tyveårene - nesten halvparten av disse ekteskapene har endt i skilsmisse. Ifølge Rudberg er det mye tilpasning i denne generasjonens kjærlighetshistorier som for eksempel at de valgte utdannelse etter mannen. Samtidig tok mødre generasjonen et opprør ved å løsrive seg fra et innfløkt forhold til sine egne mødre.

Men hvordan er det så med døtrene(f. 1970-1972), den yngste generasjonens forestillinger om kjærligheten? Når disse jentene blir intervjuet for første gang går de det siste året på videregående skole og for dem er ikke kjærligheten det overordnede for fremtiden; de vil ut i verden, se nye steder og få en utdannelse som leder til en interessant jobb. Når de nærmer seg tyveårene synes kjærligheten tvert imot ha en underordnet plass i livsplanleggingen. Og, hevder Rudberg, som tyveåringer preger likestillingstenkningen den forståelsen disse jentene har av hva den romantiske kjærligheten skal innebære.

Likestilling er viktig - på noen områder?
For likestillingstanken har fått gjennomslag hos denne generasjonen, skriver Rudberg. Og selv om likestillingprosjektet har brakt frem ulik grad av engasjement hos jentene, så er det ikke entydig hva likestilling skal innebære. Noen av jentene viser et sterkt engasjement. Andre jenter er også for likestilling, men mener det ikke bør overdrives - det er viktig men må ikke gå 'for langt'. Den tredje varianten er ifølge Rudberg de jentene som taler engasjert om betydningen av likestilling i arbeidslivet, men som mener det ikke er så viktig hvordan det fungerer i hjemmet. At kvinner og menn skal ha lik lønn for likt arbeid er en selvfølge, at menn skal ta ansvar for husarbeid på lik linje med kvinner er derimot mindre viktig - gutter er jo så klossete og trege når det gjelder å re senger og vaske gulv!

Fornuft og følelser
Ti år etter de første intervjuene møter Rudberg den yngste generasjonen, døtrene, på nytt. De fleste jentene har prioritert utdannelse og fått gode jobber. Flere har beveget seg oppover på karrierestigen, og uttrykker at jobben er en viktig del av livet. Og kjærligheten? Den har blitt viktigere, innrømmer flere. Noen er skilt, men de fleste lever sammen med en mann. Noen har fått barn men to av tre er fortsatt barnløse når de er tretti. Og når det kommer til kjærlighetsforhold forteller flere at de på tross av sine sterke ideer om likestilling har erfart å bli undertrykket. For disse kvinnene står i skjæringspunktet mellom den overveide, kontrollerte kjærligheten de som 18 åringer var så opptatt av - og følelser som plutselig vipper dem av pinnen. Kjærlighetsmøtet kan føre til at friheten og selvstendigheten i dattergenerasjonen kan bli rystet og redefinert, oppsummerer Rudberg. Det er ikke så lett å planlegge alt!

Monica Rudberg, professor og bestyrer ved Pedagogisk forskningsinstitutt har skrevet 'Våt såpe - Kjærlighet og likestilling i unge jenters fortellinger' - et av bidragene i boken 'Ungdom, makt og mening' som nylig er utgitt fra Makt- og demokratiutredningen. Fredrik Engelstad og Guro Ødegård er redaktører av boka.