Av Mona-Iren Hauge

Bedriftene som utgjør maktens strukturelle sentrum, har tett kontakt med hverandre. De har også nær kontakt med andre bedrifter med sentrale posisjoner i norsk næringsliv. En gruppe på til sammen 40 personer - hvorav ingen kvinner - utgjør nettverkets strukturelle maktsenter.

Bedriftene som befinner seg i maktens knutepunkt er selskapene Statoil, Vesta, Det Norske Luftfartsselskap, Hafslund, Orkla og Veritas. Andelen kvinnelige styremedlemmer i disse bedriftene er lavere enn hva den er blant styremedlemmene i de 250 største bedriftene totalt sett. En liten gruppe styremedlemmer erstatter hverandre som styremedlemmer i de forskjellige selskapene. Dette fører til at en liten gruppe menn kontrollerer hvem som får slippe til og hvem som stenges ute - samtidig som de opprettholder sine egne maktposisjoner.

Et demokratisk problem
Den svært skjeve kjønnsfordelingen i næringslivets styrende organer og nettverk utgjør et demokratisk problem, påpeker forfatterne av undersøkelsen. Jo mer makt og innflytelse næringslivet har, jo mer makt og innflytelse opprettholdes og fordeles blant menn. Privatisering som politisk virkemiddel forsterker denne tendensen. Jo mer makt som overføres fra det politiske liv til det økonomiske liv - fra staten til næringslivet, jo mer svekkes maktpotensialet blant kvinner - og økes blant menn. En politikk som legger til rette for privatisering blir dermed en politikk som motarbeider likestilling mellom kvinner og menn, mener Grønmo og Løying.

Kvinneandelen øker - men langsomt
Kjønnsfordelingen blant styremedlemmer i norsk næringsliv anno 2000 viser at det fremdeles er langt igjen før kvinner slipper til i maktens sentrum. Fra 1970 til 2000 økte andelen kvinner med styreverv fra 0,5% fra 14,3%. Kvinneandelen har med andre ord økt - men det har skjedd langsomt. Forskjellen mellom kvinner og menn blir enda større dersom man kun ser på styremedlemmer som har mer enn et styreverv, altså de styremedlemmene som inntar maktposisjoner i norsk næringsliv. I 1970 hadde ingen norske kvinner mer enn et styreverv, et tall som i 2000 ikke har økt til mer enn 8,7%.

Er likestilling i næringslivet ledersjikt en utopi? Det samlede resultatet fra undersøkelsen er nedslående: Det er få kvinnelige styremedlemmer totalt sett, enda færre kvinner har to styreverv og det er ingen kvinner blant de som har mer enn to verv. Kvinneandelen blant styremedlemmer er så lav at betegnelsen 'Gutteklubben grei' kjønnsmessig sett er helt passende, oppsummerer Grønmo og Løyning.

Sigmund Grønmo og Trond Løyning har skrevet boken 'Sosiale nettverk og økonomisk makt: Overlappende styremedlemskap mellom norske bedrifter 1970-2000.'