Kjønn og makt i arbeidslivet – klasseanalytiske perspektiv
Ifølge FN kan Norge betraktes som et foregangsland innen likestilling, men dette er først og fremst basert på kvinners stilling i politikken. Norge har imidlertid fortsatt et svært kjønnsdelt arbeidsmarked.
I artikkelen 'Kjønn og makt i arbeidslivet - klasseanalytiske perspektiv' drøfter Gunn Elisabeth Birkeland kjønn og makt i arbeidslivet, slik det kan fortone seg fra et klasseanalytisk perspektiv. Klasseanalyse gir mulighet til å identifisere hvilke grupper som har makt i samfunnet, og hvordan de ulike grupperingene er knyttet sammen. Forfatteren ser på hvem som har makt i arbeidslivet - makt over kapital, ledelse og kunnskap. Kvinner finnes innen alle disse grupperingene, men det er fortsatt slik at det er menn som dominerer. Norge er altså ikke verdensmester i likestilling i arbeidslivet.
Ved å bruke et klasseanalytisk perspektiv settes også fokus på det faktum at jo flere kvinner man får i maktposisjoner, desto vanskeligere blir det å snakke om kvinners fellesinteresser. Med andre ord: jo mer likestilling, desto større ulikhet mellom kvinner.
Gunn Elisabeth Birkeland har skrevet artikkelen ’Kjønn og makt i arbeidslivet - klasseanalytiske perspektiv’ i boka: 'Den usynlige hånd?', redigert av Anne Lise Ellingsæter og Jorun Solheim og utgitt på Gyldendal Akademisk.