Tian Sørhaug ser i artikkelen ’Fetisjerte relasjoner - arbeid, autoritet og kjønn’ på hvordan arbeidslivet har endret seg siden Marx’ tid. Marx hevdet at kapitalismen fetisjerte ting, slik at ting ble sett som relasjoner man investerte i. De sosiale relasjonene i en bedrift, arbeiderne, ble sett på som en utgift. Samtidig ble kjønn fortrengt i produksjonen. Industriell produksjon er et samspill mellom person og ting, og kjønn er irrelevant. Men denne kjønnsnøytrale verden bestod av menn, og når kvinner trådte inn ble de definert av sitt kjønn. De hadde underskudd av de egenskaper som er nødvendige i produksjonslivet, og overskudd av egenskaper som ikke trengs.

Sørhaug hevder at i motsetning til tidligere tiders fetisjering av ting, ser man nå en fetisjering av relasjoner. Det blir stadig viktigere å ha rett person på rett sted, og trygghet skapes ved hjelp av nettverk. Slik motvirkes kvinners inntreden i lederstillinger, da mannlige ledere går til sitt (mannlige) nettverk for å finne støtte. Kvinner som når opp i ledende stillinger blir utsatt for dobbeltbind ved at de kritiseres både hvis de viser for mange ’kvinnelige’ egenskaper, og hvis de blir for ’mannlige’. Bedre blir det ikke når det søkes etter typisk ’kvinnelige’ egenskaper som intuisjon og empati i lederstillinger. Dersom bare kvinner vurderes å inneha disse egenskapene, vil både kvinner og menn tape på dette, mener Sørhaug.

Tian Sørhaug har skrevet artikkelen ’Fetisjerte relasjoner - arbeid, autoritet og kjønn’ i boka: 'Den usynlige hånd?', som er utgitt i Makt- og demokratiutredningen av Gyldendal Akademisk, og redigert av Anne Lise Ellingsæter og Jorun Solheim.