Christensen peker på at dagens moderniserte omsorgstjenester er en videreføring av kjønnsrelaterte svake og undertrykte posisjoner og verdier i samfunnet. På den annen side har moderniseringen tilført omsorgstjenesten nye viktige karakteristika og modeller. Det dreier seg blant annet om en åpning for markedsliberalistiske idéer på feltet. Disse nye trekkene gjør det enda vanskeligere å endre svakhetsposisjonen, men åpner også for nye utfordringer og muligheter. Christensen begynner med å legge frem ulike perspektiver på dikotomien offentlig-privat, fordi denne dikotomien historisk, sosialt og ideologisk er et viktig aspekt ved konstruksjonen av kjønn i forhold til velferdsstatens omsorgstjenester. Deretter diskuterer hun endringer som har skjedd i forhold til hvem som har ansvar for omsorg, samt ser på hva forskning viser om omsorgens praksis i hverdagen. Til sist fokuserer Christensen på brukerne, som ikke ser ut til å bli hørt av de kreftene som konstruerer den strukturelle makten på feltet.

Karen Christensen har skrevet artikkelen ’De stille stemmer - om kønsrelateret magt i offentlige omsorgstjenester’ i boka ’Omsorgens pris’, redigert av Lise Widding Isaksen og utgitt på Gyldendal Akademisk.