Hovedtemaet i artikkelen er enslige mødres erfaringer med denne nye politikken. Hensikten er å diskutere gjennomføringen og konsekvensene av reformen i et kjønns- og maktperspektiv. Innledningsvis ser Syltevik nærmere på hva slags maktutøvelse dette dreier seg om. Det blir også tatt opp hvordan makten ble brukt til å redefinere rammene for det å være enslig mor ut fra en bestemt forståelse av kjønn og omsorg for barn. Deretter diskuteres konsekvensene av reformen for enslige forsørgere - som i alt overveiende grad er kvinner med hovedansvar for barn. Målet er å gi både et generelt bilde av hva som har skjedd for enslige forsørgere som gruppe med hensyn til stønadsordningene, og en analyse av konsekvensene av den maktutøvelsen som har skjedd, forsøkt sett ut fra enslige forsørgeres perspektiv. I denne siste delen blir i all hovedsak materiale fra en spørreundersøkelse brukt. Deretter drøftes hvordan mange av de intenderte og uintenderte konsekvensene av reformen kan forstås. Særlig blir det da fokusert på at reformen, gjennom sine forutsetninger om at markedet gir arbeidsmuligheter og oppnådd likestilling, kan sies å ha sendt enslige forsørgere ut som frontløpere for likestillingen. Til slutt drøftes forholdet mellom makt, kjønn og velferdsstat i norsk sammenheng ut fra overgangsstønaden og enslige forsørgere. (Fra innledning).

Liv Johanne Syltevik har skrevet artikkelen ’Makt over eget liv? Overgangsstønad og enslige forsørgere’ i boka ’Omsorgens pris’, redigert av Lise Widding Isaksen og utgitt på Gyldendal Akademisk.