Velferdspenger er penger som utbetales av det offentlige, og som krever at den som mottar dem må gå gjennom en type individuell vurdering. Etter at folketrygden ble etablert på 60-tallet, har likestillingspolitikken bidratt til at kjønnspesifikke betegnelser har blitt erstattet av såkalt kjønnsnøytrale. Sammenknytningen mellom lønnsinntekt og ytelser bidrar imidlertid til at de fleste kvinners måte å leve sine liv på likevel kommer systematisk dårligere ut enn menn økonomisk sett. Ut fra forskning som finnes på området, er en rimelig konklusjon at kjønns- og maktrelasjoner er involvert i alle sider av prosessene knyttet til velferdspenger: utviklingen av ordningene, deres legitimitet i befolkningen, de samfunnsmessige forholdene som skaper ’behov’, velferdsbyråkratiers organisering, utvelgelsen av dem som får støtte og konsekvensene av/opplevelsen av å leve på stønad.

Liv Johanne Syltevik har skrevet artikkelen ’Kjønn, makt og velferdspenger’ i boka ’Omsorgens pris’, redigert av Lise Widding Isaksen og utgitt på Gyldendal Akademisk.