Maskulinitet og makt i utakt
Tidligere forskning har vist at maskulinitet og makt er nært knyttet sammen i arbeidslivet, påpeker Aagot Elise Storvik i denne artikkelen. Maskulinitet og makt framstår som to sider av samme sak, som to uatskillelige størrelser. Men hva med de tilfellene hvor dette sammenfallet opphører? Hva skjer i tilfeller der en maskulin opptreden sannsynligvis vil føre til avmakt? For å undersøke dette tar Storvik utgangspunkt i en studie hun har gjort av ledelse i staten.
Den høye andelen menn i ledelsesposisjoner blir ofte nevnt som et uomtvistelig bevis på menns maktdominans i samfunnet. Ledelse er blitt et viktig symbol på kjønnsmakten. Storviks studie viser hva som skjer når ledelsesidealer følger kulturelt medfelte idéer om femininitet. I artikkelen diskuterer hun hvordan mannlige ledere i hennes studie håndterte dette problemet, og hun trekker inn andre studier med en tilsvarende problematikk.
Hvis det forholder seg slik at mannlige ledere fortsetter å opptre maskulint på tross av at dette kan føre til at de taper kampen om lederstillinger, viser dette til kjønnsmakt som en form for strukturell tvang, mener Storvik. En hovedretning innenfor studiet av kjønn og makt oppfatter nettopp kjønnsmakt som et strukturelt fenomen. Et annet hovedperspektiv har derimot sett kjønnsmakt som et uttrykk for menns (og i noen få tilfeller kvinners) bevisste ønske om makt. Sett fra dette perspektivet skulle en forvente at menn ville slutte å opptre maskulint når dette ikke lenger gagnet dem, og i stedet forsøkte å finne frem til nye måter å forholde seg til situasjonen på. (Fra innledning.)
Aagot Elise Storvik har skrevet artikkelen ’Maskulinitet og makt i utakt’ i boken ’Den usynlige hånd’. Boken er redigert av Anne Lise Ellingssæter og Jorun Solheim, og utgitt på Gyldendal Akademisk.
