Juniorekspert i evalueringsenheten til UNESCO, Paris. Tenden har skrevet 'En ubehagelig grense' som er et av bidragene i boken 'Kjønnsrettferdighet' der Cathrine Holst er redaktør.

Om makt på 1-2-3
1. Hvorfor er ditt bidrag viktig i et maktperspektiv?

Mitt bidrag handler om makt til å definere hva seksuell trakassering er, og på hvilke sammfunnsarenaer seksuell trakassering skal være et offentlig anliggende. Denne makten er ikke nødvigvis knyttet til en aktør, men jeg forsøker å peke på at sentraladministrasjonen - her ved Barne- og familiedepartementet har definisjonsmakt. Gjennom lovproposisjoner formulerer departementet hva seksuell trakassering 'er' uten at det stilles store spørmål, hverken i Stortinget eller i mediene. Men vi bør bry oss. Jeg har forsøkt å vise at deler av det rettslige vernet og forbudet mot seksuell trakassering i likestillingsloven kan bidra til å forsterke konstruksjoner av kjønn vi ønsker å komme bort fra.

2. Hvem har ifølge deg makt?

Snakker vi om Norge, vil jeg si at politikere fortsatt har makt. Å støtte opp om status quo er også å utøve makt. Og fortsatt - som jeg mener mitt bidrag viser - har sentraladministrasjonen en kanskje undervurdert definisjonsmakt. Hvordan vi formulerer en lovregulering er ikke selvsagt, men resultatet kan ha stor betydning for menneskers liv.

3. Hva tror du vil bli stående igjen etter Makt- og demokratiutredningen?

Bidragene som utfordrer måten vi tenker på. Slik sett tror jeg 'Kjønnsrettferdighet' vil være aktuell flere år fremover.