Sosialantropolog og professor i kulturstudier, Høgskolen i Telemark.

Sammen med Runar Bakken, Arne Brinchmann, Heidi Haukelien og Randi Kroken har han skrevet boken Maktens samvittighet, en bok som ser velferdsstaten nedenfra, fra sjukehuset, sjukehjemmet og kommunestyresalen.

Om makt på 1-2-3
1. Hvorfor er ditt bidrag viktig i et maktperspektiv?
"Maktens samvittighet" forsøker å analysere sentrale siden ved forvaltningen av den norske velferdsstaten fra innsiden. Den identifiserer noen mekanismer for utøvelsen av makt som trolig er særegne for offentlig sektor i Norge/Norden. Utgangspunktet for analysene i boken er erfaringene blant de aktørene som på hver sine måter forsøker å håndtere velferdsstatens dilemma:
forholdet mellom kapasitetsbegrensninger og de mer eller mindre ubegrensede ambisjonene. Forfatterne av "Maktens samvittighet" antar at perspektivene i boka vil bli stadig mer aktuelle etterhvert som ambisjonen om universell velferd blir satt under stadig sterkere press, og etter hvert som maktutøvelsen i velferdsstaten - som vi kaller "desentralisering av dilemma"
- blir utfordret av dem den rammer.

2. Hvem har ifølge deg makt?
Vi forsøker å vise at opphavet til denne formen for maktutøvelse ikke nødvendigvis skyldes en bevisst strategi blant identifiserbare grupper, men er et mønster som i særlig grad skapes av den særegne norske velferdsoptimismen og av troen på statens kompetanse og ansvar. Staten - ved Storting og regjering - utøver en viktig maktfunksjon ved at den prioriterer
avgrensningen av offentlige utgifter, men overlater til de iverksettende ledd å realisere den inkluderende velferdsambisjonen uten å spesifisere, eller ta ansvar for, kostnadene. En viktig konsekvens er at den utnytter særlig den kvinnelige arbeidskraften stadig sterkere - som er villig til å
strekke seg - og underminerer samtidig tilliten til lokaldemokratiet, som blir et gissel mellom staten og befolkningen qua kunder.

3. Hva tror du vil bli stående igjen etter Makt- og demokratiutredningen?
For det første at maktbegrepet, slik vi har forstått det innenfor rammen av ulike former for kontraktteoretiske innfallsvinkler, utfordres av en virkelighet som er langt mer mangfoldig enn vi trodde. Forståelsen av makt er vesentlig større nå enn før fordi Maktutredningen har tatt i bruk svært
mange ulike perspektiver og maktbegrep. For det andre at Norge og norsk politikk er tett innvevd i globale nettverk som påvirker makten, og som stiller nye betingelser for å forvalte den innenfor rammen av nasjonalstaten. For det tredje at bøker som "Maktens samvittighet" har bidratt til å bringe den akademiske interessen for makt nærmere hverdagsvirkeligheten og aktuelle politiske problemstillinger som opptar svært mange.