Professor ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU.

Melby har skrevet kapitlet «Kvinner som politiske aktører før og etter stemmeretten» som inngår i boken Svekket kvinnemakt?.

Om makt på 1, 2, 3
1. Hvorfor er ditt bidrag viktig i et maktperspektiv?
Mitt bidrag er viktig fordi det viser at kvinner kan ha makt blant annet gjennom sin deltakelse i de frivillige organisasjonene. I norsk (og nordisk) demokrati er organisasjoner en viktig kanal for å utøve politikk, og fordi kvinner har vært aktive i organisasjoner har de gjennom dette hatt en kanal for innflytelse. Mitt bidrag er historisk og viser at kvinner kunne øve innflytelse før de ble representert i formelle politiske kanaler som f eks i storting og regjering. Jeg slår derfor også til lyd for å operere med et videre begrep om politikk enn det som er knyttet til det vi tradisjonelt oppfatter som de politiske kanalene. Mao - andre fora er viktige. Men det er også viktig at innflytelse er mer enn å påvirke beslutninger, det handler også om definisjonsmakt - makten til å definere f eks hva en kvinne er og hva hun kan gjøre.

2. Hvem har ifølge deg makt?
De som makter å få gjennomslag for sine definisjoner av fenomener og sammenhenger. Bl a har den nye kvinnebevegelsen (de siste 30 år) hatt makt fordi den har bidratt til å endre betydningen av det å være født kvinne. Denne og andre sosiale bevegelser, og også mye forskning, bidrar til å stille spørsmålstegn ved det vi tar for gitt, det som naturaliseres - blant annet i mange sammenhenger kjønn. Men det er klare grenser også for denne type makt - gjennomslaget for de nye definisjoner av kjønn er ikke ubegrenset. Man må derfor kanskje snakke om makt innenfor hva, i forhold til hva.

3. Hva tror du vil bli stående igjen etter makt- og demokratiutredningen?
Noe god forskning? En vid forståelse av hva makt er og hvem som har makt når?