Stipendiat ved Rokkan senteret, Universitetet i Bergen.

Sammen med Per Selle har Berven skrevet 'Kvinner, organisering, makt' som er et av kapitlene i boken Svekket kvinnemakt? der de også er redaktører.

Om makt på 1-2-3
1. Hvorfor er ditt bidrag viktig i et maktperspektiv?
Fordi det bidrar til å både problematisere og synliggjøre kvinners makt. Det som problematiseres er den tradisjonelle statsvitenskapelige oppfatningen av (frivillige) organisasjoner og makt; nemlig at det først og fremst er et
spørsmål om å være med i offentlig initierte råd og utvalg. I boken viser vi at samhandlingen mellom
organisasjonene og det offentlige kan ha og har hatt andre former. Når det gjelder synliggjøring, handler dette om at et alternativt perspektiv på makt åpner for å se at en gruppe som ikke akkurat er blitt regnet som en maktfaktor i
det norske samfunnet - kvinner i tradisjonelle helse og velferdsorganisasjoner - har vært det likevel. Boken viser hvordan disse historisk har hatt legitimitet på helse- og velferdsområde ved å betone faktorer som bl.a. kjønn og profesjon. På den måten la de viktige premisser for det som over tid gikk inn under velferdsstatens politikkområder.

2. Hvem har i følge deg makt?
Personer og grupper som får gjennomslag for seg selv som "naturlige autoriteter" innenfor forskjellige samfunnsområder. Det kan dreie seg om alt fra "harde" politikkområder som forsvar og samferdsel, til "mykere" områder som helse, utdanning og barneomsorg. Jeg mener det er viktig å se på det usagte og uproblematiserte for å lete etter makt. Hvis noe tas for gitt og ikke problematiseres i særlig grad, kan det tyde på at en eller flere grupper nærmest har hegemoni på feltet. Utfordringen blir i såfall å finne ut mer om hvordan og hvorfor det er sånn.

3. Hva tror du vil bli stående igjen etter makt- og demokratiutredningen?
Først og fremst at den skaper "presedens" for nok en utredning om endel år. Mye kommer nok an på sluttrapporten, og hva den sier om makten nå i forhold til hva som kom frem på 1970-tallet. På den ene siden kan Makt- og demokratiutredninger bidra til en bredere diskusjon og bevissthet om maktforhold i samfunnet. På den andre siden kan det være problematisk at denne typenutredninger både initieres og gjennomføres av relativt ressurssterke og mektige grupper: Vi risikerer at de mektige analyserer sin egen makt.