Professor i kunsthistorie og leder av Senter for europeiske kulturstudier ved Universitetet i Bergen.

Meyer er en av medlemmene i forskergruppen i Makt- og demokratiutredningen. Hun har vært redaktør av bøkene 'Normalitet og identitetsmakt i Norge', 'Varene tar makten', 'Kunnskapsmakt', 'Maktens tekster' og 'Avmakt' som alle inngår i Makt- og demokratiutredningens bokserie.


Om makt på 1-2-3
1. Hvorfor er ditt bidrag viktig i et maktperspektiv?
Fordi det utvider det språklige registeret for å beskrive maktens ulike fremtredelsesformer og virkemåter. Det samme gjelder for analysen av demokratiets vilkår, som er et spørsmål om hvem/hva som får stemme i offentligheten og hvem/hva som forblir usynlige og tause. I studiet av makt og demokrati er det viktig å ha et bredt og mangefasettert vokabular, og humanistisk forskning, som er ny i maktutredningssammenheng, bidrar nettopp til det.

2. Hvem har ifølge deg makt?
Den/de har makt som behersker det språket som gjør seg gjeldende på et sosialt felt. Dette språket er forskjellig og varierer fra felt til felt. Ett er for eksempel det språket som styrer beslutningsprosessene i offentlig sektor; et annet er det språket som styrer menneskelige relasjoner i klasseværelset, i mediene, i operasjonssalen, på dansegulvet, etc. Det å besitte makt innenfor ett felt, gir deg ikke nødvendigvis makt på et annet felt. Den makt som ligger i å beherske språket kan flerdobles dersom du også besitter formelle posisjoner eller har forbindelse av mer uformell art med andre personer som har det.

3. Hva tror du blir stående igjen etter Makt- og demokratiutredningen?
De bøkene og rapportene Makt- og demokratiutredningen utgir vil få et "etterliv" hos lesere i ulike deler av forskersamfunnet og i utdanningssektoren (det ser vi allerede nå). Jeg tror noen av dem vil bli stående som banebrytende i sin sjanger; som forsøk på språkliggjøre nye erfaringer av makt og avmakt, av det å ha en stemme/være synlig i offentligheten og det å være "taus" og "usynlig". Jeg tror også at noen av mine egne forsøk på å undersøke makten i grenseområdene mellom sosiale felt som samfunnet holder adskilt (jfr. kunst og vitenskap, kunst og politikk), vil gjøre det mulig for andre å gjøre noe lignende i ettertid.