Av Beret Bråten, KILDEN

Kunsthistoriker Siri Meyer er sammen med historiker Sissel Myklebust redaktør av boka. Meyer mener det er klare likhetstrekk mellom den målrettede og rasjonelle aktøren vi møtte i den forrige maktutredningen og idealet av den vitenskapelige forskeren.

- Både den rasjonelle aktøren og forskeridealet er gjennomsyret av forestillinger om det 'objektive', det som holder det subjektive og 'irrasjonelle' på avstand. De gir løfte om fullstendig orden, total oversikt og full kontroll, mener Meyer.
Dette preger også språket i akademiske tekster, i avhandlinger og artikler.

- Vitenskapelig språk illuderer en form for 'gjennomsiktighet' - som om det er forskningsobjektet selv som taler. Teksten får makt ved at forskeren gjør seg usynlig, sier Meyer.

Hun viser til den feministiske vitenskapsteoretikeren Donna Haraway som har kalt dette forskeridealet 'det beskjedne vitne'. Han, for det er gjerne en han, skal vitne om hvordan verden egentlig ser ut.

- Språket forutsettes å være rene merkelapper for ting og fenomener i verden som er unndratt makten. Men vitensspråket er ikke et objektivt og nøytralt medium. Forskningsrelevante fakta - fakta som brukes for å etablere forskningsobjekter og vitenskapelige forklaringsmodeller - eksisterer ikke forut for og uavhengig av språket. Det finnes ikke noe verdifritt vokabular som kan plassere en forsker, eller en vitenskapsmann i en nøytral observatørrolle så å si utenfor verden, sier Meyer.

- Kjønnsdimensjonen og herredømmeforholdet i språket bør synliggjøres, understreker hun.

Heller ikke geografien er nøytral
I boka viser Inger J Birkeland, dr.polit og samfunnsgeograf ved Telemarksforskning, til den vitenskapsteoretiske kritikken som har kommet fra feministisk hold. Den hevder at ideer om sannhet ikke kan sees uavhengig av subjektet - det vil si uavhengig av erfaringer og forståelser av kropp, lyst, det ubevisste og irrasjonelle. Det vi ser er avhengig av hva vi er lært opp til å se. Dette er kulturelt betinget og ligger ofte i grenselandet mellom det ubevisste og det bevisste. Derfor finnes det ikke et nøytralt blikk. Ikke engang når naturen betraktes, og i geografien. 'Øyet' er ikke nøytralt og uskyldig.

Birkeland viser til at den bruk av språket som har fått status som vitenskap, er kjønnet.

- Måten naturen beskrives og gjengis er preget av et mannlig blikk, mener hun.
Hennes konklusjon er at kartlegging, slik det praktiseres innenfor geografien, kan sees som bærer av en visuell, mannlig ideologi, som ble gitt en vitenskapelig form gjennom gjenoppdagelsen av antikkens geometri.

Det innebærer ikke at språket som brukes er spesielt maskulint. Snarere framstår det som universelt eller kjønnsnøytralt. Ikke desto mindre posisjonerer forskeren seg som 'herre' i forhold til det og de som utforskes. Tenkemåter og begreper hentes fra en mannlig erfaringsverden.

Birkeland mener at den feministiske kritikken av det mannlige blikket underminerer ideen om subjekter og objekter som så å si står 'utenfor verden', uavhengig av omgivelser og situasjon, uavhengig av det sosiale. Den feministiske kritikken synliggjør sammenhengen mellom det subjektive og det objektive.

- Kunnskapsidealet som framheves av feminister, er altså ikke nøytralt. Poenget bør nettopp være å synliggjøre det lystbetonte, følelser og det irrasjonelle, og vise hvordan dette virker inn på 'objektiv' kunnskap, skriver Birkeland.

Hvor hente legitimitet?
Meyer mener det eksisterer en blindhet i forhold til språkets makt. Og at dette har hindret forskere i å tematisere sin egen makt, men også bidratt til å gi forskningen makt.

Hvis man erkjenner at språket ikke er nøytralt, kan heller ikke forskning presenteres slik at den framstår som objektiv og nøytral. Hvor skal forskningen så hente sin legitimitet, hvis den ikke skal bygge på argumenter om objektiv og nøytral kunnskap?

Meyer har tre andre muligheter.

- Ved å skape en personlig stemme i det vitenskapelige språket, språkliggjøre eksistensielle og sosiale erfaringer og endringsprosesser på nye og innsiktsfulle måter, og ved å skrive bedre enn andre yrkesgrupper.

Hensikt
Hva er så hensikten med boka?

Forfatterne ønsker å sette i gang en debatt innad i forskersamfunnet som kan bidra til andre forskeridealer enn det 'beskjedne vitnet' - og de vil ha en diskusjon om hva slags subjekt som finnes i forskningen.

- Den formålsrasjonelle aktøren i den forrige maktutredningen passet som hånd i hanske til en stat som ønsket styring og kontroll. Det instrumentelle og rasjonelle subjektet har spilt en viktig rolle i dannelsen og opprettholdelsen av velferdsstaten. Diskusjonen om hva slags subjekt vi finner i forskningen, har derfor relevans langt ut over forskersamfunnet, skriver Siri Meyer.

Boka inneholder bidrag av Siri Meyer, Knut Ågotnes, Sissel Høvik som skriver om begrepet 'levekår', Inger J Birkeland om det mannlige blikket, Vidar Enebakk om vitenskapskrigene, Kristin Asdal om miljøforskningen, Tore Tennøe om genetisk kunnskapsmakt, Sissel Myklebust om vi går mot en kunnskapsbasert kapitalisme, Yngve Nilsen om ECON i skjæringspunktet mellom forsknings- og konsulent/utredningsinstitutt og Kjetil Jakobsen om maktutredning som kunnskapsregime eller motmakt.

'Kunnskapsmakt' er redigert av Siri Meyer og Sissel Myklebust, og utgitt på Gyldendal Akademisk.