Sosiolog og stipendiat ved Senter for vitenskapsteori, Universitetet i Bergen.

Holst er redaktør av boken 'Kjønnsrettferdighet'.

Om makt på 1-2-3

1. Hvorfor er ditt bidrag viktig i et maktperspektiv?
Bidragene mine setter først og fremst fokus på våre idealer om demokrati og rettferdighet, det vil si de målestokkene vi kritiserer maktforhold ut ifra. Hvilke krav bør vi stille til et samfunn som kaller seg demokratisk og rettferdig - også med hensyn til kjønn? I kjølvannet av denne diskusjonen, forsøker jeg å konfrontere våre idealer med noen norske realiteter. Det viser seg at det fortsatt finnes både åpenbare og mer subtile kjønnsmaktforhold - og andre maktforhold - i det norsk "kvinnevennlige sosialdemokratiet" (Helga Hernes).

2. Hvem har ifølge deg makt?
På verdensbasis: Ledelsen og eiere av større multinasjonale selskaper, myndighetene i de mektigste OECD-landene, beslutningstakere i IMF, Verdensbanken og WTO. I Norge: Eiere/ledelse i større bedrifter, ledelsen i Norges Bank, ledelsen i de største økonomiske interesseorganisasjonene (som LO og NHO), ledelsen/redaktører av de viktiste mediebedriftene, noen av toppolitikerne. I tillegg finnes det kulturelle eliter, både globalt og her i Norge, med en betydelig definisjonsmakt.

3. Hva tror du vil bli stående igjen etter Makt- og demokratiutredningen?
Jeg synes det er for tidlig å si. Jeg har lest publikasjoner som gav meg svært mye, men også en del helt intetsigende bidrag. Boken jeg har redigert og skrevet i, "Kjønnsrettferdighet. Utfordringer for feministisk politikk", er først og fremst tenkt som et bidrag til demokratiutredningen. For dette er altså en makt - og demokratiutredning - mange synes å ha glemt at utredningen har dette doble siktemålet. Jeg synes foreleøpig at alt for lite er sagt og skrevet om demokrati. Det er en alvorlig mangel ettersom demokratiet i dag utvilsomt står overfor store og helt nye utfordringer som vi må ta bedre tak i. Jeg håper dette retter seg opp i utredningens siste fase.