Artikkelen 'M - F - Neuter: Kjønnsparadokser på nett' inngår som et av kapitlene i boken 'Digital makt. Informasjons- og kommunikasjonsteknologiens betydning og muligheter', hvor Tore Slaatta er redaktør.

Hvilken makt ligger i teknologien? Og hvilke forbindelseslinjer er det relevant å trekke mellom kjønn, makt og teknologi? Dette er noen av spørsmålene Merete Lie reiser. For forholdet mellom kjønn og teknologi dreier seg om mer enn hvorvidt like mange kvinner som menn benytter seg av teknologien. Det teknologiske feltet er i sterk grad preget av kjønn gjennom koblingen mellom teknologi og maskulinitet.

Dette er koblinger som det ikke umiddelbart er like lett å få øye på, fordi teknologi i vår kultur fremstår som et nøytralt felt. Teknologien, som knyttes til den naturvitenskapelige delen av vitenskapen, fremstår i tillegg som faktapreget, og koblingen til kjønn kan derfor virke både unaturlig og unødvendig. Ser vi derimot på teknologi som knyttet til rasjonalitet og objektivitet, blir konnotasjonen til maskulinitet straks mer synlig. Maskulinitet ligger innebygd i teknologien, men koblingen er nøytralisert i den grad at vi ikke får øye på den, fremholder Lie i artikkelen.

I artikkelen velger hun å fokusere på Internett som en del av den nye informasjonsteknologien. Nettkommunikasjon kjennetegnes ved at man selv kan velge hvilke sosiale kjennetegn man ønsker å presentere seg med, ved enten å legge fra seg sine sosiale kjennetegn som kjønn og alder eller for eksempel å presentere seg med et annet kjønn.

Tittelen på Lies artikkel, 'M - F - Neuter', henspeiler på en nettside der man ved innlogging er nødt til å definere seg som en av kategoriene male, female eller neuter. Kravet for innlogging åpner dermed for paradokset å måtte definere et kjønn, samtidig som det gies mulighet for at kjønn blir gjort nøytralt. Hvorfor er kjønn da det eneste sosiale kjennetegn man må oppgi for å komme inn på nettstedet?

Begrepet kjønn er i høyeste grad tilstede i den nye teknologien, hevder Lie i artikkelen, og fortsetter: 'men hvordan skal kjønn forståes i en sammenheng der kropper er fraværende?' Hennes eget svar ligger i forståelsen av både kjønn og teknologi som kulturelt forankret i en felles symbolsk kulturverden som gjenfinnes i språk, former og figurer. Til forskjell fra tilnærminger til kjønn og teknologi som fokuserer på antall kvinner som bruker informasjonsteknologien, velger Lie å fokusere på hvordan kulturen, og derigjennom kjønn, er integrert i de ferdige tekniske produktene.

Teknologien er i henhold til Lies forståelse ikke forutbestemt eller gitt i seg selv, den er konstruert frem. Utformingen, funksjonene og bruksområdene som blir knyttet til teknologien, er ikke de eneste mulighetene - teknologien kunne vært annerledes, den har en fortolkningsmessig fleksibilitet. Og det er her Lie trekker inn kjønn og makt som viktige elementer. 'Makten', skriver hun, 'ligger først og fremst i selve definisjonen og avgrensningen av begrepet teknologi - som et kulturprodukt'. Blant annet er kjønn av betydning for om et produkt i det hele tatt kategoriseres som teknologi eller ikke.

Støvsugeren og symaskinen er to eksempler på produkter som faller utenfor teknologibegrepet, på tross av at begge har innebygget mikroprosessorer. Husholdningsprodukter som forbindes med kvinner, faller med andre ord utenfor definisjonen av teknologi og konsekvensen er at det å beherske en pc faller inn under teknologisk kompetanse, mens det å betjene en symaskin er kompetanse som ikke faller inn under rammen for teknologi. 'Teknologi blir med andre ord gjenstander og kunnskapsformer som får sin form gjennom kulturelle prosesser, ikke bare mens teknologien utvikles og produseres, men også gjennom omtale og bruk', oppsummerer Lie i artikkelen.

Ifølge Lie blir det dermed feil å lokalisere makten. Hennes poeng er snarere at den kulturelle forståelsen av kjønn så å si ligger innbakt i teknologien, og at verken kjønn eller teknologi kan sees som uavhengige størrelser. Definisjon av teknologiens bruksområder bygges inn som forutsetninger i teknologien. Å lete etter makten innebærer en annen måte å jobbe på. 'Kjønn er ikke noe som kan trekkes fra og legges til teknologien etter en likestillingsvennlig fordelingsnøkkel. Det er å nøste opp tråder av den veven som binder sammen teknologi og maskulinitet som er den atskillig lengre veien å gå', avslutter Lie.