Med utgangspunkt i et aktørorientert maktperspektiv kan vi si at det ikke er teknologien som i seg selv er den handlende kraft. Den skapes og utvikles av mennesker, bedrifter, organisasjoner og stater som ser teknologiens økonomiske, politiske og kulturelle muligheter. Men i et mer utvidet maktperspektiv er teknologien strukturert og selv en strukturerende makt. Den kulturelle forståelsen av teknologien og dens utviklingsmuligheter legger føringer for hvordan teknologiens oppgaver blir forstått og foreslått løst. Debatter om teknologiens utvikling er derfor viktige symbolske arenaer for interessekonflikter og kamper om legitimitet og herredømme. I informasjonspolitikken skapes argumentative distinksjoner og narrative linjer i teknologiens og IKT-politikkens historie streker opp det politiske handlingsrom. Teknologien er en fortelling om et ’nå’ mellom fortid og fremtid, hvor aktørers økonomiske og politiske interesser og handlinger kontinuerlig beskrives og legitimeres. (Fra forord)

Denne boken har ett kapittel med kjønnsperspektiv: Merete Lies ’M - F - Neuter: Kjønnsparadokser på nett’. Boken inneholder også artikler uten spesifikt kjønnsperspektiv. Disse er skrevet av Tore Slaatta, Gisle Hannemyr, Elisabeth Staksrud, Terje Rasmussen, Dag Wiese Schartum, Tanja Storsul, Thomas Hylland Eriksen, Martin Engebretsen og Johan Svedjedal.

Boken 'Digital makt' er redigert av Tore Slaatta, og utgitt på Gyldendal Akademisk.