Norsk politikk og samfunnsliv har gjennomgått store endringer siden den forrige offisielle maktutredningen i 1970-årene. Internasjonaliseringen har bidratt til å omforme samfunnet både innenfra og utenfra. Den offentlige politikken, forholdet mellom statsorganene og staten og mellom stat, marked og organisasjonsliv er vesentlig endret. Mediesituasjonen er en annen, teknologien er utviklet, og likestillingsprosessene står sentralt både offentlig og privat. Identiteter og forståelsesformer har tatt nye retninger. I denne boka gjør den oppnevnte forskergruppen rede for noen av sine perspektiver og utgangspunkter, samlet og hver for seg. Stortingets mandat og forskergruppens egen rammeplan er med i boka.

I artikkelen 'Likestillingsprosesser og kjønnsmakt' presenterer Hege Skjeie, professor i statsvitenskap noen mulige utgangspunkt for analyser av normativ makt. Hun gjør det i form av eksempler - og understreker samtidig at dette er en måte å analysere likestillingsprosesser og kjønnsmakt på. Her finnes som sagt flere. Eksemplene er formet som tre historier om politisering av kjønn - innenfor forskning, partipolitikk og i skjæringsfeltet mellom partipolitikk, næringsliv og akademia.

Denne boken har ett kapittel med kjønnsperspektiv: Hege Skjeies ’Likestillingsprosesser og kjønnsmakt’. Boken inneholder også artikler uten spesifikt kjønnsperspektiv. Disse er skrevet av Øyvind Østerud, Fredrik Engelstad, Siri Meyer og Per Selle. Boken er utgitt på Gyldendal Akademisk.