Av Mona-Iren Hauge

I artikkelen 'Gravid i arbeid - integrering eller fravær' drøfter Kitty Strand hvordan graviditet blir forstått og håndtert i offentlige regelverk og utredninger. Mens majoriteten av norske kvinner er arbeidsaktive gjennom et langt liv, blir stadig flere sykemeldt i løpet av graviditeten. Dette er problematisk sett i forhold til eksisterende regelverk som slår fast at 'normale svangerskapsplager ikke anses som sykdom i lovens forstand og gir derfor ikke rett til sykepenger'.

Ifølge Strand har vi lite kunnskap om hva 'normale svangerskapsplager' egentlig innebærer for arbeidsevnen. Og ikke minst - ved å fokusere på hvilke plager som gir grunnlag for sykemelding eller ikke, er det lett å overse arbeidsmiljøets betydning for hvordan graviditeten blir håndtert.

Et inkluderende arbeidsliv
I likhet med andre arbeidstagere med nedsatt arbeidsevne har mange gravide behov for å få arbeidet tilrettelagt under svangerskapet. Men ifølge Strand er begrepet 'et inkluderende arbeidsliv' lettere sagt enn gjort. Kanskje kan en av grunnene til dette være at det er vanskelig å utvikle metoder som tilrettelegger arbeidslivet for de som i kortere perioder har nedsatt arbeidsevne. Målsettingen om at alle skal kunne delta i arbeidslivet utfordrer til nytenkning. Spørsmålet Strand reiser er om det er spesielle hindre for å tenke integritet i forbindelse med graviditet - blir fravær under graviditet ansett som mindre problematisk enn fravær for øvrig?

Ifølge Strand er det ikke sikkert at fravær under svangerskapet er det som helsemessig er best verken for den gravide kvinnen eller fosteret. Imidlertid har det vist seg at 'hvileperioder' og nedsatt arbeidstid er gunstig for den gravides helse.

Den 'problematiske' gravide
Konsekvensen av å fokusere på den gravides ve og vel, er ifølge Strand at det er de gravide som forblir en 'problematisk byrde ' - og ikke arbeidsmarkedet. Og det er her mye av utfordringen ligger. Skal gravide arbeidstakere være på jobb så lenge som mulig er det nødvendig å legge arbeidsforholdene til rette. Ikke minst gjelder dette for kvinner som har tungt og stressende arbeid. Ved å sykemelde kvinnene fjernes - og dermed også usynliggjøres de gravide. Oppmerksomheten blir skjøvet bort fra at arbeidplassen har et ansvar i forhold til å legge arbeidet til rette - over mot graviditet som noe sykt, unormalt og problematisk.

En motsatt strategi kan være å fokusere på at svangerskapet oppleves forskjellig, og at det er nødvendig å tenke ulike tiltak når det tenkes tilrettelegging. En slik tilnærming vil ifølge Strand føre til en synliggjøring av arbeidsplasser som er problematiske for flere enn de som er gravide. På denne måten er det ikke arbeidstakerne, verken de gravide eller andre som måtte ønske tilrettelegging, som blir 'problemet' - men arbeidsplassen som ikke har klart å tilrettelegge for de ansattes behov.

Graviditet - starten på kvinners underordning?
Strand mener sykemelding fremfor tilrettelegging fører til at mange kvinner svekker sine stillinger i arbeidslivet. Dette gjelder særlig for kvinner som har jobber som krever kontinuitet, faglig kompetansehevning og etablering av nettverk er sentralt. Og ikke minst - 'fravær på jobb betyr nærvær hjemme' påpeker hun. Kan hende innebærer sykemelding i graviditeten for mange kvinner å overta mer ansvar for hjem og familie.

'Når fraværet under graviditeten bare er starten på et langt fravær etter fødsel, kan det tenkes utforming av arbeidsdeling som bidrar til å gi kvinner hovedtyngden av jobb/familiestress etter at de er tilbake i jobb' oppsummerer Strand. Slik kan vi komme til å opprettholde graviditet som et problem for arbeidslivet - og inngangsportalene til et liv der kvinner tar hovedansvar for omsorg og familiens fungering.

Kitty Strand har skrevet artikkelen 'Gravid i arbeid - integrering eller fravær'. Artikkelen inngår i boken 'Den usynlige hånd. Kjønnsmakt og moderne arbeidsliv' som er utgitt fra Makt- og demokratituredningen. Anne Lise Ellingsæter og Jorun Solheim er redaktører av boken. Kitty Strand døde i desember 2001.