Av Mona-Iren Hauge

Artikkelen 'Maktens globalisering' inngår i rapporten 'Makt og kjønn i offentlig omsorgsarbeid'.

Fra privat hushjelp til offentlig hjemmehjelp - og tilbake igjen
I Norge var hushjelpyrket det mest dominerende kvinneyrket i tiden frem til 1945. I denne perioden kom det en lovregulering som gjorde det vanskelig å utnytte hushjelpene, noe som førte til at yrket etter hvert forsvant mer og mer. Lovregulering førte imidlertid til en ny type hjelp i hjemmet, og på 50- og 60- tallet ble velferdsstatens hushjelper lansert, nå under betegnelsen hjemmehjelpere. Selv om hjemmehjelpens oppgaver og ytelser har forandret seg, var det i starten flere likhetstrekk mellom hjemmehjelperne og den tradisjonelle husmorrollen.

Ifølge Wærness har globaliseringsprosessen ført til at den tradisjonelle hushjelprollen nå er på vei tilbake. Men mens det tidligere var norske kvinner som var hushjelper er det nå kvinner som har innvandret, blant annet fra land som Filippinene og Øst-Europa, som utfører disse jobbene.

Husarbeid og omsorg ikke lenger attraktivt
Sammenlignet med andre vestlige land, har de skandinaviske velferdslandene i mindre grad etterspurt hushjelper med innvandrerbakgrunn. Grunnen til dette er, ifølge Wærness, at den offentlige omsorgssektoren tilbyr omsorgstjenester for barn, funksjonshemmede og gamle. I mange av EU landene er det vanlig at private selv må ordne omsorg og pleie for disse gruppene. Det som nå er iferd med å bli et problem i Norge, er at disse omsorgsyrkene ikke lenger er attraktive. Konsekvensen av dette er en begynnende rekrutteringskrise, og det blir vanskeligere å fylle den økende etterspørselen etter offentlige omsorgstjenester. Her kommer kvinner med innvandrerbakgrunn inn, i allefall i den nedre delen av omsorgshierarkiet.

Innenfor EU blir mye husarbeid og omsorgsarbeid utført av såkalte 'non-citizens' - kvinner uten rettigheter. Mange av disse kvinnene arbeider illegalt, og er fullstendig prisgitt sine arbeidsgivere. Denne globaliseringen i arbeidslivet fører til nye utfordringer for kvinneforskningen. De nye hushjelpene og omsorgsarbeiderne gjør at det på nytt blir nødvendig å belyse hvordan sosiale klasser og sosiale ulikheter skaper nye ulikheter - og nye maktposisjoner.

Innvandrerkvinnen - den moderne husmoren?
I mange familier er det idag kvinner med innvandrerbakgrunn eller 'non-citizens' som løser den moderne families tidsklemme. Dette reiser en rekke etiske problemstillinger som Lise Widding Isaksen, førsteamanuensis ved Sosiologisk institutt i Bergen, reiser i artikkelen 'Kommer din praktikant også fra Litauen?' (2001).

I artikkelen spissformulerer Isaksen problemet som oppstår når kvinner fra land som Polen kommer til Norge for å arbeide som hushjelper og praktikanter. Flere av disse kvinnene reiser til Norge på turistvisum og pendler mellom Norge og hjemlandet. Det er ikke uvanlig at for eksempel to søstre lager sin egen turnus, tre måneder som hushjelp i Norge og tre måneder hjemme der den som er hjemme tar ansvar for hverandres barn. Isaksen mener en slik globalisering av hjemmetjenester fører til at 'Vestens fraværende far' - blir løst ved å skape 'fraværende mor'.

Selv om det å anskaffe seg hushjelp eller praktikant for den enkelte familie er en måte å få hverdagen til å gå rundt på, understreker Isaksen at enkeltbeslutninger får en global konsekvens når kvinner reiser fra egne barn for å ta seg av andres. Vi vet lite om konsekvensene av at mor reiser til et annet land for å tjene penger, verken for den enkelte familie eller for landet som kvinnene reiser fra. Vi vet heller ikke mye om hvilke konsekvenser en slik nyinnføring av 50- tallets husmor får for likestilling i norske familier. Også her mener både Wærness og Isaksen kvinne- og kjønnsforskningen står overfor store utfordringer i årene framover.

Artikkelen 'Maktens globalisering', skrevet av Kari Wærness, inngår i rapporten 'Makt og kjønn i offentlig omsorgsarbeid', utgitt under Makt- og demokratiutredningen.

Rapporten innholder bidrag som ble holdt på en workshop i Bergen desember 2001. Workshopen utgjorde en del av paraplyprosjektet 'Velferdsstatens kjønnsdimensjoner' som ble ledet av Lise Widding Isaksen ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen. Førsteamanuensis Karen Christensen og professor Kari Wærness ledet workshopen. Artikkelen til Lise Widding Isaksen 'Er din praktikant også fra Litauen' er publisert i Kvinneforskning 2/01.