Av Mona-Iren Hauge

Artikkelen inngår i boken 'Normalitet og identitetsmakt i Norge' som er redigert av Siri Meyer og Thorvald Sirnes.

I artikkelen 'Fra kjønnsidentitet til nomadisk subjekt' trekker Mortensen opp de kanskje viktigste idéhistoriske og kunnskapsteoretiske perspektivene som har preget feministiske forståelser, fra likhetsfeminisme via statsfeminisme og over mot en mer fragmentert og dekonstruerende feminisme. Det som særpreget feminismen fra midten av forrige århundre, også den bølgen som oppsto mot slutten av 1960-tallet, var tanken om at kvinner skulle ha sivile borgerrettigheter på linje med menn. Likhetstankegangen gjaldt for ulike områder i samfunnslivet, som rett til utdannelse og arbeid, likelønn og fri abort. Kravet om likestilling mellom kjønnene impliserte at kvinner skulle ta del i goder som tidligere var forbeholdt menn.

Denne likhetstankegangen innebærer at det maskuline subjektet får status som norm og mal, hevder Mortensen, og legger til: 'kvinnefrigjøring tenkt som likestilling betyr i korttekst at kvinner finner sin frigjøring innenfor rammen av en maskulin subjektposisjon'. Kvinnefrigjøring og likestilling kommer dermed til på premisser etablert at menn, kvinner knytter seg til domener som på forhånd er definert av menn. Denne formen for likhetsfeminisme er ikke utfordret i statsfeminismen, slik vi kjenner den i Norge og Sverige, påpeker Mortensen.

Kvinnefrigjøring skjer innenfor statens fastlagte sivilrettslige rammer, der målsettingen er at kvinner oppnår de samme rettigheter som menn. Denne forståelsen tar utgangspunkt i kvinner som en sosial gruppe basert på felles biologisk kjønn, med sammenfallende politiske interesser og med et felles mål, skriver Mortensen i artikkelen.

Feministiske teoretikere fra USA og Europa har, gjennom poststrukturalistiske perspektiver, utfordret denne forståelsen av 'kvinne' som sosial kategori og ikke minst hvordan kvinnelig frigjøring er mulig. I artikkelen trekker Mortensen frem de franske feministene og filosofene Luce Irigaray, Julia Kristeva og Hélèn Cixous. Felles for disse tre er at de tar utgangspunkt i språket. De hevder at det innenfor språkets rammer ligger en mulig kilde til frigjøring. Språket åpner for en frigjøring for kvinner som ikke kommer til på menns premisser.

Hva er en kvinne?
Som en forlengelse av Irigaray, Kristeva og Cixous٬ forståelse av at språklige forskyvninger kan forårsake sosiale og kulturelle omveltninger, innleder Judith Butler en ny fase i den angloamerikanske feminismen. Butler stiller spørsmål ved hvorvidt begrepet 'kvinne' som sosial kategori kan representere alle i den feministiske kampen. Hva er en kvinne? Er det en gitt identitet, et biologisk faktum, en koherent størrelse? Refererer begrepet til noe som er felles for alle kvinner, eller er det en språklig konstruksjon?

I sitt forsøk på å svare på dette dekonstruerer Butler forståelsen av kjønn. Det heteroseksuelle paret er blitt normen for normalitet, understreker hun. Kjønnsforståelsen blir dermed nært knyttet til forståelsen av seksualitet; det biologiske kjønn med en iboende, naturgitt seksualitet der kvinner og menn representerer hverandres motsetninger som samlet utgjør det heteroseksuelle paret.

Hvor er makten?
Innenfor feminismen har det foregått en forskyvning fra å sette likestilling i fokus over mot en mer grunnleggende språklig og filosofisk dekonstruksjon. Likeledes er forståelsen av makt i forandring, fra å se makt som en rigid autoritær form mot en maktforståelse som Foucault fremmet. I Foucaults seksualitetsstudie tenkes ikke makten sentrert i ett overhode eller én institusjon, men utøves i form av en vidstrakt og omfattende spredning. Makten fremmes således ikke gjennom rigide undertrykkelsesmetoder, men skjer via instrukser for atferd og via påbud og forbud.

Mortensens argument i artikkelen er at språket derfor bør være feministenes kampsak fremover, fordi makten ligger i språket. Ved å åpne opp det språklige feltet slik at alternative praksiser og betydningsdannelser kan komme til uttrykk, vil en samfunnsomveltning kunne skje, påpeker Mortensen i artikkelen.