Pål Repstads utgangspunkt er at makt og maktbruk ofte ikke erkjennes klart i religiøse miljøer. Samtidig har har nyere samfunnsvitenskaplig maktforskning i for liten grad interessert seg for religion. I boken drøfter Repstad ulike maktforståelser, og hvordan de kan anvendes på religion.

I kapitlet 'Kirker, kjønn og makt' skisserer Repstad to posisjoner som kan knyttes til spørsmålet om hvorvidt kvinner er undertrykte, hvor den ene posisjonen er en sterk feministisk posisjon som forutsetter at kvinner alltid vil være undertrykt av menn. Et slikt utgangspunkt for å studere makt og kjønn i kirken, vil bestå i å utforske ulike former for undertrykking av kvinner i religiøse og kirkelige kontekster. Den andre posisjonen Repstad skisserer, bygger på endringer som har skjedd de siste ti årene. Kvinner har blitt mer synlige i samfunnslivet, og dette gjenspeiles også innenfor kirken. Argumenter som ofte blir reist fra denne posisjonen, er at det ikke lenger er nødvendig å fokusere på kvinner som undertrykte, og at problemer og uenigheter som oppstår, ikke nødvendigvis kan tilskrives forskjeller mellom kjønnene.